Eidsvoll 1814

Riksforsamlingen
Andre påskedag 1814 samlet 112 utvalgte menn seg i Eidsvollsbygningen. Representantene, som på rekordtid var valgt fra by, land og militære enheter, var møtt opp for å fastsette Norges grunnlov. Forsamlingen var dominert av embetsmenn, i alt 57. Den nest største gruppen utgjorde de 37 bøndene, dertil kom 13 kjøpmenn og 5 brukseiere.
 
Kongevalg og Grunnlov
Diskusjonene om mange av paragrafene gikk hardt for seg, og representantene debatterte lenge om de også skulle velge en konge på Eidsvoll. Da svaret ble ja, stemte alle for den danske tronfølgerne, prins Christian Frederik. Han hadde vært den dansk-norske kongens øverste representant i Norge inntil denne måtte frasi seg landet ved Kielfreden i januar 1814. Da drog Christian Frederik ikke til Danmark, som forutsatt, men lot seg utrope til regent i Norge og sørget for å innkalle til en riksforsamling som ga Norge Grunnloven. Senere måtte han abdisere, og unionen med Sverige ble gjennomført, men med små endringer i Grunnloven.
 
En radikal Grunnlov
Grunnloven ble demokratisk for sin tid. Alle embetsmenn, alle som eide eller bygslet matrikulert jord, og alle som eide gård eller grunn til 300 riksbankdalers sølvverdi i byene, fikk stemmerett. Aldersgrensen var 25 år, og man måtte ha bodd i landet i 5 år. Det var ikke eksplisitt sagt at stemmeretten bare gjaldt menn, men det var underforstått.
 
Maktfordeling
Begge prinsippene, maktbalanse og folkesuvereniteten, viser seg i Grunnloven. Parlamentarismen måtte vente til ca. 70 år senere, og er fortsatt ikke skrevet inn i Grunnloven. Stortinget skulle gi lover og bestemme skatter, men Kongen, som hadde den utøvende makten, fikk også bremsemuligheter ved vetorett i lovsaker. Vern av privatlivets fred og trykkefrihet ble slått fast. Flere paragrafer gikk inn for å oppheve privilegier og stimulere til økt næringsfrihet. Odelsretten ble likevel opprettholdt.
 
Eidsvollsmennene og etterslekten
Noen av representantene var aktive og markerte seg sterkt og tydelig i debattene, andre vet vi lite eller ingenting om. Vi håper slektsforskning utført av frivillige vil bringe frem ny kunnskap om eidsvollsmennene og deres etterkommere. Vi vet at noen av etterkommerne har markert seg i ettertid, ja helt frem til i dag, men vi vet ikke hvor mange som stammer fra en eidsvollsmann. Andre eidsvollsmenn er mindre kjente, men ved å forske på dem og deres etterslekt, håper vi å få frem kunnskap om sammenhenger, tilfeldige sammentreff og menneskeskjebner i norgeshistorien.